40pluss

Jan 6

Teksten til den underkjente Finn.no-annonsen

For de som gidder, her er teksten som ble underkjent av finn.no tidligere i dag. Den bryter visst noen regler jeg ikke har lest. Etter at jeg twittret dette tidligere i kveld, så har finn.no lovet å ta en ny titt på saken, så det kan hende at det sklir igjennom, altså. Er dette for drøyt? Er jeg helt på jordet? Sannsynligvis.

Anyway, her er teksten om det gratis vinduet:

"Ja, mine damer og herrer, dere leste ikke feil. Dette vinduet gis bort helt gratis mot at du gidder og komme og hente det og bære det ut i bilen din, for vi går virkelig ut i fra at dere trenger en bil. Men dersom dere kommer med trillebor, moped, snøscooter, hest og slede eller sparkstøtting, så skal dere jammen meg få det gratis da også. Vi skal ikke blande oss oppi dine transportmetoder. Det står akkurat på samme plass som på bildene, bare det at nå er det fullt av snø i hagen. Det står koster på trappen ved postkassene så dere kan børste bena for snø etterpå. Tenk, vi trodde et øyeblikk at noen kanskje ville betale litt for dette flotte vinduet som har opplevd så mye i løpet av de seks årene det har prydet kjøkkenveggen vår. Gjennom dette vinduet har vi sett snøen smelte, grønne spirer som popper ut, blomster, epler, pærer, plommer. Vet ikke hvor mange uker eller måneder til sammen vi drømmende har sittet og studert verden som suser forbi. Vinduet har opplevd at to babyer med store øyne titter ut på humler som surrer, fugler som flyr, barn som fryder seg i idylliske hager, høsten som kommer, vinter, vår, sommer, høst, regn, sol, snø, lys og mørke, fly og skyer, det har sjel, folkens, det fortjener å leve videre, at noen andre kan titte gjennom det på sine ting, andre ting. Ja, det var kanskje i overkant og forvente at noen skulle betale 2500,- for det, og nå ønsker vi bare at noen snille mennesker kan la det leve videre, at dere kan finne hverandre og starte et nytt eventyr sammen, vi blir triste av tanken på at dette flotte vinduet skal ende sine dager blant resten av møkka, knust i tusen biter, på Grønmo. Så, kjære venner, det er bare å komme og hente det. Dere trenger ikke en gang ringe på eller ringe, for all del hyggelig om dere gjør det, men altså ingen nødvendighet, bare gå inn i hagen, ta av presenningen og legg den et eller annet sted vi kan se den, og ta det med dere. Den dagen det er borte blir vi glade, ikke fordi vi er kvitt det, men fordi vi da vet at noen nye mennesker har glede av det.

2 fags koblet vindu.
6 år gammelt.
150cmX150cm (utvendig mål - samme vindu som på veggen på bildet)
Pris: Gratis"

Dec 8

Norsk Klimanettverk - DEN dugnaden blir jeg med på, vafler eller ikke.

http://www.nu.no/saker/klima/klimaforhandlinger/art-091208hvor_mange_kan_vi_bli.html

Jeg har aldri vært noe dugnadsmenneske. Dårlig nordmann. Sneket meg unna mange. Jugd på meg ryggvondt og slatters og det som verre er. Men denne må jeg være med på. Har rett og slett ikke noe valg. Jeg vil ikke at døtrene mine skal vokse opp på en klode det er for sent og redde. Det er så enkelt som det. Jeg vil ikke, fritt etter Camilla i Snøhetta, at døtrene mine skal spørre meg om 25 år - "Hva gjorde du for å stoppe menneskene fra å ødelegge seg selv, pappa?" og det eneste svaret jeg har er å se i taket. Jeg er så dum og naiv at jeg faktisk tror at JEG kan redde verden. Sammen med DEG, selvsagt. Og deg. Og deg. Og deg. Osv. Derfor har jeg engasjert meg i Norsk Klimanettverk, et initiativ fadderen til min eldste datter, forfatter Aleksander Melli og noen få andre kloke og engasjerte mennesker satte i gang for noen måneder siden - og som vokser kraftig dag for dag. Det synes jeg du også burde. Fakkeltog til søndag. Se link.

Vinduet på bildet har egentlig ikke så mye med noenting å gjøre. Men det er kjøkkenvinduet vårt som jeg ser ut av hver dag, opp på Holmenkollen. Det er en fin utsikt.

Filed under // Fakkeltog Klimaforhandlinger Natur og Ungdom aleksander melli dugnad erik heisholt norsk klimanettverk

Dec 7

Nei til Mannsklemma. Ja til 40pluss.

Vel. Jeg var litt sliten og lei da jeg kalte min nye blogg for Mannsklemma for noen uker siden. Føler meg vel egentlig ikke så mye i en klemme, og klarer ikke levere på dette temaet. Men 40pluss, det er jeg. Så da bytter jeg navn på bloggen.

Dec 1

Hank von Helvetes ukjente side

Det har blitt mye familiepreik så langt. Her kommer litt jobbgreier. Har jobbet ganske hardt den siste tiden med å ferdigstille Dagbladets nye kampanje på det ganske ferske (og endelig ÆRLIGE) konseptet Det er lov å ha flere sider, som TBWA\OSLO har utviklet sammen med Naked. Det ble en kjendiskampanje. Men forhpentligvis en annerledes kjendiskampanje.

(download)

http://www.dagbladet.no/2009/12/01/kultur/dagbladet/aviser/medier/anne_aasheim/9292516/

Filed under // anne b ragde bjørn sundqvist dagbladet erik heisholt hank von helvete naked reklame tbwa oslo zaid ali

Nov 30

På jobb til 9.15!

Denne morgenen gikk virkelig bedre enn jeg hadde fryktet. Da jeg la meg rundt midnatt i går, etter en lang kamp med Storesøster om å sove i sin egen seng, på sitt eget rom, gruet jeg meg til å stå opp klokken syv og følte allerede at planene om å være på jobb til 9 hadde røket. I løpet av natten var jeg oppe et par, tre ganger og siden Storesøster våknet midt på natten og var utrygg, la jeg meg ned ved siden av henne for å trøste - skulle selvsagt bare ligge littegrann, så kan dere tenke dere hvordan dét gikk.

Jeg bar henne opp på sofaen i stua oppe og hun var helt i ørska etter bare 9 timers søvn. Men hun protesterte ikke. Jeg fyrte på peisen og lagde havregrøt, skjærte opp ananas og ristet havrebrød. Lot henne ligge og våkne sakte uten å stresse. Hun fikk spise frokost i sofaen i dag, lå under saueskinnet. Vi snakket fint sammen og hun var enig i at det hadde vært fint å ligge sin egen seng igjen, etter en lang periode etter at Lillesøster hadde kommet, i senga vår. Hun kommenterte selv at hun hadde kranglet og protestert voldsomt i går kveld, men skyldte på den rare, lille, fantasirampen som får skylda for alt som går galt med barna i barnehagen - Bambo. Det var Bambo som hadde kranglet.

Jeg gikk ned og hentet Lillesøster, og satte henne sammen med oss i vippestolen. Hun er litt over to mnd og synes det er helt storartet og sitte i vippestolen og følge med på peisen, og på pappa og Storesøster. Vi hadde en liten herlig morgenstund, og jeg lurte på når det skulle skjære seg.

Når vi skulle kle på ytterklærne?

Når hun husket på at hun kvelden før hadde skreket at hun ikke ville i barnehagen?

Når hun oppdaget at hun var kjempetrøtt?

Storesøster prøvde seg litt med at hun ikke ville i barnehagen, men protesterte ikke når vi tok på klærne. Så fantastisk mye bedre den trassen hennes har blitt på bare noen få uker. Hun har skjønt at livet fortsetter som før, selv om Lillesøster er der, at vi og alle andre er like glade i henne. Og så har vi sluttet å mase på henne. Hun får være mer i fred, og får ikke oppmerksomhet når hun slår seg vrang. Det har vi sett på alle supernanny-programmer på TV, og det verste er at det funker. Både på spising, sutring, kle på seg.

Jeg så på klokken. 8.30. Kjente en viss stolthet på begges vegne, at vi var så flinke på morgenen.

Ute på fortauet så vi opp på fjellet over Sognsvann og på Tryvann. Der var det hvitt. Og borti gata stod det en bil med masse snø på taket. Ikke noe problem. Litt trøtt, men kviknet til jo mer vi nærmet oss barnehagen. Der viste hun meg sanserommet (igjen), og så sprang hun inn og lekte med de andre barna. Jeg kom ikke til å rekke 0900, men herregud. 9.15 er gull verdt, dét også, på en dag som denne med et berg av arbeid. Hvor jeg attpåtil skal på Litteraturhuset til et utrolig spennende og viktig møte. Norsk Klimanettverk (mer om det i morgen, tenker jeg) avholder sitt første, store møte hvor andre enn initiativtagerne er med. Norsk Klimanettverk møter verden på ordentlig. Håper det kommer mange. Vi kan alle bidra til å gjøre planeten til et godt sted for Storesøster og Lillesøster og vokse opp og etterhvert få egne barn - uten at de skal være redde for at det er for sent. Derfor engasjerer jeg meg i klimaspørsmålet og i Norsk Klimanettverk - som kommer til å bli en kjent aksjon på rekordtid, det skal jeg være med på å sørge for.

Det er ikke så ofte jeg har vært borte på kvelden etter at jeg har blitt tobarnsfar, og tenker litt på hvordan det skal gå med legging av Storesøster for kona der hjemme i kveld, samtidig som Lillesøster skal ha mat osv. Men jeg har bestemt meg for å prøve og ikke tenke fullt så mye på ting som kan gi meg dårlig samvittighet, forsøke å være tilstede i nuet, som det heter så fint.

På jobben var det bare å sette i gang. Et par presentasjoner som skal forberedes, et viktig møte i morgen tidlig må være på stell. Et par blogger som må oppdateres...

Filed under // erik heisholt kjønnsroller mannsklemma mannsrolle moderne mann nattevåk norsk klimanettverk søvn søvnmønster tidsklemma

Nov 29

Takk for fine og tankevekkende kommentarer

Søndag 29. november, 11:34:

Dette har vel egentlig vært en ganske fin helg, i alle fall så langt. Satt og tenkte på denne nye bloggen min som jeg har kalt Mannsklemma, og at det jeg vel har brukt mesteparten av spalteplassen på foreløpig er å beskrive familielivet, og ikke SÅ my e det som faktisk var intensjonen, nemlig og prøve å fange skvisen mellom jobb og hjemme og alle trillioner andre ting som spiser meg opp fra alle kanter. Men det virker som folk synes det i alle fall er litt interessant, det jeg skriver om. Har fått noen flotte og tankevekkende kommentarer, både privat og på selve bloggen, allerede. Har jo bare holdt på noen få dager. Fikk en kommentar i går, fra kona til bestekompisen min, som er meget interessant:

"Damer har kanskje ikke lov til aa kommentere denne bloggen. Saerlig ikke kompissenes damer. Men vi tillater oss jo alt. Der ligger vel noe av menns identitetskrise. Mindre rom for macho. Poenget er at naar du kan skrive saa detaljert om mannsklemma sitter ikke balllegrepet saerlig hardt. Du sitter bare i en saann passe skvis som tillater glipper for lidenskap, kjaerlighet og selvrealisering. Ja, det er himmel og helvete. Selve livet. Ikke en flat linje. Oppsider og nedsider. Grattis med lille Julia."

Det første som er interessant, er at hun tydeligvis mener at siden jeg kan skrive om dette, så har jeg det ikke så ille. Og det er helt sant, det, . Jeg har det veldig fint, jeg. Jeg lider jo ikke. Kanskje jeg gjorde det for en måned siden, da alle var syke, og mine internasjonale sjefer ikke helt skjønte hva pappapermisjon var, og finanskrisen var på sitt mest kvelende, og ørten oppussingsavgjørelser måtte tas på én gang....Som jeg har skrevet før så elsker jeg familien "like høyt som Jupiter" som Storesøster pleier å si. OG jeg er veldig glad i jobben. Samtidig er det noen hundre andre ting som skal gjøres, og en del ting man som mann er ganske så frustrert over fra tid til annen. (Nå er klokka 23:38 - måtte slutte og skrive i formiddag...)Blant annet at damene tlllater seg alt, noe som hadde vært flott, hadde det gått begge veier. Så selv om ballegrepet heldigvis ikke sitter smertelig hardt HELE tiden, er det alltids ting å skrive om. Jeg er selvsagt svært lykkelig over at ballegrepet ikke sitter så hardt at jeg ikke klarer å skrive detaljert fra ting og tang rundt livet som yrkesaktiv tobarnsfar. Jeg er virkelig ikke ute etter sympati, eller tror at jeg har det ille.

Men apropos. Etter og ha "lagt" Storesøster i 2,5 time er jeg ganske gåen, og nå kjenner jeg, her jeg sitter på kjøkkenet, at en viss duft at bleier siver inn fra kjøkkenet, så jeg får vel fikse det før jeg glemmer det, noe som ikke er noe sjakktrekk med varnekablene på full guffe. Og mens jeg tømmer bleiene i en plastpose og plager meg ut i regnet, til søplekassa, så kommer jeg til å tenke på hvordan i all verden jeg skal klare å være på jobben klokka 9 i morgen når Storesøster sovnet 22:45, og i prinsippet skal opp 7 og være i barnehagen 8.30.

Sov godt alle sammen.

Filed under // erik heisholt far kjønnsroller mannsklemma mannsrolle moderne mann pappa småbarnsfar tidsklemma

Nov 27

Hvor er Tigergutt?

Tigergutt er kul. Han bumper og fnakker rart og fantafantaftifk morthomt. Han er en god venn for Storesøster. Sammen med tøygakkgakken Ando, som hun har arvet fra store kusina si og bader hver kveld, slik at han må ligge på varmekablene på badet og tørke hver eneste natt. I går, da jeg kom hjem fra Hamar, hadde Kona gjort det enkelt. Pølser og lompe. Ikke helt vår vanlige standard, egentlig, men det føltes befriende enkelt og bare gjøre det sånn. Det hjalp litt at jeg hadde bestilt takeaway fra Alex Sushi som jeg skulle hente klokken åtte. Storesøster var litt urolig da vi samlet oss rundt middagsbordet. Vi voksne fikk nok et kick av å se på den splitter nye (og jævla dyre) direkte utgangen til hagen fra kjøkkenet. Storesøster var opp og ned av stolen sin, la seg litt på gulvet, sprang litt ut i stua. Jeg la meg ned på gulvet foran Lillesøster som satt i vippestolen sin og var utrolig søt. Hun smilte av hele seg da hun så pappa, og da stopper verden totalt for noen øyeblikk, og du føler den ukompliserte sødmen og klarheten i kroppen som kalles lykke, den følelsen som forsvinner med en gang du bli vâr den. Når Storesøster oppfører seg sånn på ettermiddagen er det stort sett fordi hun må på do, og da er det smarteste vi kan gjøre, å vente til hun er ferdig. Kan ikke tvinge en unge som må potta til å spise tre pølser. Hun liker gjerne å ha med seg en kompis på do, og denne gangen var det Tigergutt som var den utvalgte. "Pappa, hvor er Tigergutt?" Høflig først. "Pappa, jeg kan IKKE finne Tigergutt." "UEÆÆÆ, HVOR ER TIGERGUTT?" Opp og lete etter Tigergutt, ganske trøtt etter heldagsmøte og togtur fram og tilbake til Hamar. Ja, hvor er Tigergutt. Sist jeg så ham, var han i stua, ikke der nå. På rommet? Nei. For å gjøre en noe lengre story kort, tenkte jeg til slutt, hvorfor ikke åpne vårt nye, kjekke stelleskap fra Brio? Og riktignok. Krisen ble løst. Ikke aner jeg hvordan Tigergutt hadde kommet seg inn der, men Tigergutts veier er uransakelige og dobesøket var reddet.

Etterpå spiste vi pølser og knasket rå agurk og jeg tenkte at vi begynte å få dreisen på dette med mat og Storesøster. Hun hadde protestert en hel del fra Lillessøster kom hjem fra sykehuset, et sjokk og se mamma og pappa bry seg SÅ mye om noen andre enn henne. Det beste middelet for å gjøre oss maks frustrerte, var å knipe igjen munnen og ikke spise. Så vi begynte å mase mer og mer på denne spisingen, selv om vi innerst inne visste at det var kanskje det verste vi kunne gjøre. Etter at vi innskjerpet faste måltidsrutiner, og sluttet og mase om mat, så begynte hun selvsagt og spise godt igjen, til vår store lykke. Mye god foreldreselvfølelse i å takle og mestre et slikt problem. Kvelden var en drøm. Ingen trass.

Men da vi skulle legge oss fikk vi igjen for at vi ikke hadde vært strikse på og stå opp 7 om morgenen. La meg si det slik at jeg ikke fikk hentet sushien som var bestilt til 8 før klokken 10, og da jeg kom hjem, hadde både kona og Lillesøster sovnet sammen på sofaen nede i kjellerstua, og vi spiste på tur. Romantisk.

Nov 26

Burde ha sovet på toget

På vei tilbake fra Hamar. Toget rister forbi Mjøsa. Mjøsa er kjip. Spesielt i halvmørke sent på høsten. Jeg er sikker på at det er innlands-sjømonstere nedi dypet der. I natt sov jeg vel hele fire, fem timer effektiv søvn, tenker jeg. Vi har reid opp på sofaen nede i kjellerstua, slik at vi kan bytte på og ligge ved siden av Lillesøster. Hun sovnet i kurven sin litt over elleve, og da sloknet jeg også mens kona holdt på over en time til med praktisk arbeid som vasking av ullbodyer (jeg tør nesten ikke prøve, for jeg vet jeg kommer til å fucke up sånn at de krymper...), vasking av regnbukse til Storesøster, vaske badekaret etter at Przemek hadde hengt opp det nye stellebordet fra Brio overt badekaret, sånne ting. I to-tiden begynte Lillesøster og grynte, og jeg la henne ved siden av meg, uten at hun roet seg ned. Hun fikk sutte litt på min alltid rene og pene og bakteriefri lillefinger, og roet seg litt ned, men det var ingen vei utenom. Jeg bar henne inn på soverommet for et nattemåltid, så tuslet jeg tilbake til sofaen og tok en rask titt på klokken - 0242, og sloknet. 0259 våknet jeg igjen av at Lillesøster peste som et gammelt damplokomotiv igjen, og jeg gikk inn og tok henne på skulderen for å rape. Storesøster våknet også av disse lydene og mumlet i ørska, men sovnet heldigvis igjen. 0322 kom endelig rapen, og vi sovnet, Lillesøster og jeg på sofaen i kjellestuen igjen. Jeg gruet meg til vekkerklokken 0700. Uten at jeg overhodet er klar over hvordan, våknet jeg 0732 i den deilige Tempur-sengen vår på soverommet, ved siden av Storesøster. Hun sov trygt og godt og jeg hadde ikke hjerte til å vekke henne, selv om vi skulle ha stått opp 7. Jeg tenkte at nå brøt jeg rutinene, bare fire dager etter at vi bestemte oss for å være strenge, men trøstet meg selv med at Lars Monsen hadde sagt i et av programmene sine at i mørketiden er det unaturlig å stå opp før det ble lyst. Og helt riktig, en halvtime senere våknet vi alle med et smil. Jeg hadde kanskje et litt falskt smil, da planen om å være på jobb 0900 allerede hadde røket kraftig. En liten klump i magen der, selv om jeg har ordnet det slik at jeg faktisk begynner 10, nettopp for å få tinga til å gå opp både her og der. Vi hadde en ordentlig familiemorgen, og gikk glade og fornøyde til barnehagen 9.30. Egentlig ikke så verst. Storesøster satt på skulderen min og jeg måtte være Tigergutt og hun Dina, og vi bumpet oss nedover veien, snakket om skyene som ikke stod stille, om kirketårnet på Vestre Aker kirke, og om turdagen som ventet i barnehagen. Da vi kom inn i barnehagen holdt alle ungene på og kle på seg, og dagens første trass kom. Storesøster ville ikke ha på seg regnbuksa. Jeg lot den være og spurte S om ikke hun kunne lure den på når turen kom til Storesøster. Så brettet hun leppen og sa hun ikke hadde lyst til å gå på tur, men det løste vi ved at Tigergutt spurte om hun kunne vise fram Sanserommet - et rom med farget lys og deilige puter hvor ungene kan slappe av og meditere. Ting løser seg stort sett dersom Storesøster får vise fram Sanserommet. Takk og lov for Sanserommet. Jeg sprang ut fra barnehagen for å komme meg fortest mulig til jobben, hvor jeg bare måtte raskt innom og hente de skissene jeg skulle presentere på Hamar. Som alltid kom det en taxi seilende bortover Sognsveien, og fra bilen ringte jeg og fikk avtalt at skissene lå klare, og ringte opplysningen for å finne ut av togtidene. Jeg lot taxien vente utenfor kontoret vårt på Skøyen, sprang inn og grabbet med meg skissene. Lurte på om jeg skulle ta med meg siste nr av Josimar - det nye fotballmagasinet - og 4-4-2 - og lese på toget. Tok de med, men sitter her på tilbakeveien og skriver dette i stedet for å lese. Men hovedpoenget var at jeg egentlig burde lagt meg ned og sovet en time. Hvorfor skrudde jeg på maskinen og nettet? Kanskje jeg tar til fornuft og tar en po wernap i tunnellen mellom Lillestrøm og Oslo S. Tviler på det. Må jo sjekke mailene som har smelt inn de siste minuttene. Kjører inn på Gardermoen. Så Oslo S, så taxi eller t-bane hjem, shit, Kona har månedskortet mitt...så hjem til familien, og en forhåpentligvis fin kveld med fellesmiddag (må improvisere et eller annet, særlig fordi jeg akkurat sendte Kona en sms om vi skulle bestille sushi...) og grei innsovning. I morgen er det Lysfrokost i barnehagen, og det gleder vi oss alle til. Lys på denne tiden av året, skal man ikke kimse av.

Nov 26

En tøff og fantastisk høst

Dette er de første ordene jeg skriver på min nye blogg, Mannsklemma. Litt klamt navn, kanskje, men beskrivende, synes jeg. Tidsklemma er jo et kjent begrep, og det vet vi alle hva er. Og hvor mye slit kvinnene går i gjennom daglig, for å sjonglere familie, jobb, venninder, oppussingsprosjekt og gud vet hva, er vel heller ikke et ukjent tema. De senere årene har mannens rolle og identitet stadig oftere blitt diskutert i media. Mannen, som historisk sett er den tause, trygge, sterke familieforsørgeren, har en helt annen rolle i dagens samfunn enn det våre fedre og bestefedre hadde. Jeg føler et sterkt behov for å rapportere fra denne merkelige og ofte slitsomme og kaotiske tilværelsen hvor man strengt tatt skulle vært delt opp i fire identiske kropper og hjerner som kunne gitt jernet på fire forskjellige steder, for så og samlet seg til én når man møtte familien om ettermiddagen, full av glede, entusiasme og overskudd. Om ikke annet for min egen del. Det er greit og få det ut. Skal til og med prøve og være brutalt ærlig. Så får vi se hvordan det går.

Har vært gjennom en helvetes måned, halvannen. Og det gjør vondt og si "helvetes", da jeg elsker familien min, kjæresten og mine to døtre på 3,5 og 2 mnd høyere enn alt - OG jeg elsker også jobben min som kreativ leder for et (foreløpig) mellomstort - ok - LITE - kreativt selskap, TBWA, men det å skulle få primært disse to tingene til å gå opp denne høsten har vært esktremt tøft. Kommer garantert inn på litt mer detaljer her senere, akkurat nå sitter jeg under store bilder av Knut Faldbakken, Åsne Seierstad, Lars Saabye Christensen etc på Hamars flotteste kafé, kaféen til Gravdahl bokhandel på torvet, på vei inn i møte med en av våre største kunder. Leveringen i barnehagen gikk kjempefint i dag, og vi hadde en flott frokost hvor vi klarte å sitte samlet rundt frokostbordet, Kona lagde kakao til turdagen i barnehagen sammen med Storesøster, og Lillesøster satt i vippestolen sin og gurglet og koste seg. Det var en slik morgen som familiemorgener burde være, men som krever jernvilje og få til. Vel, denne høsten, som sagt, har doblet antall rynker under mine 41,5 år gamle øyne, og plutselig ser jeg akkurat så gammel ut som jeg er.

Stikkord er finanskrise, trassalder, svineinfluensa, ryggvondt, søskensjalusi, dårlige sovevaner og noen kraftige oppussingsprosjekter - på én gang. Ja, se der har du Mannsklemma.

Jeg må gjøre oppmerksom på at det vedlagte bildet av den aktuelle mannen er tatt FØR denne høsten satte inn. Så kan dere telle rynker, og tenke dere resten selv.